BYGG DITT EGET FLY

" Jarlsberg traffic, Lima November India, take off runway one-eight, right turn out, intention aerobatic at 2000 feet overhead Jarlsberg." Det lille flyet aksellererer raskt nedover flystripa og etter snaue 100 meter er det i lufta. Farten øker raskt opp til 200 km/t og med et lett trekk i stikka klatrer maskinen bratt oppover. Følelsen å fly dette flyet er som å kjøre en sprek sportsbil. Flygeleder på Torp gir klarering og etter sjekk av fly og luftrom i 2000 fot er alt klart for første øvelse. Stikka over til siden og Kaldnesfjorden begynner å dreie i frontruta. Pedaler og stikke justeres for å holde flynesa i riktig retning mens flyet roterer om lengdeaksen i en slow roll. Tilbake på rett kjøl og full gass til flyet har nådd 200 km/t igjen. Stikka trekkes tilbake. Flyet klatrer oppover og seiler grasiøst over i ryggstilling. Med Korni Fabrikken hengende opp ned i frontruta skyves stikka frem for å fly videre i ryggstilling. Flyet det her er snakk om er ikke noe jagerfly eller kostbart importert spesialfly. Det er et lite fly bygd hjemme i kjelleren for 140.000 kroner. Presentasjon av RANS S-9 Tønsberg sett fra cockpiten på et hjemmebygd fly som looper 2000 ft. over Jarlsberg Stort selvbyggermiljø i Vestfold Stadig fler vestfoldinger har de siste årene bygd og fløyet sitt eget fly. Gode byggesett og mer lettfattelig regelverk har bidratt til denne økningen. Amatørbygde fly kan sertifiseres i en av to kategorier: experimental eller mikrofly. Spesielt den siste kategorien har hatt en betydelig vekst i Vestfold. Det fins omtrent 6 experimental og 30 mikrofly i Vestfold. De to kategoriene er forskjellige både med hensyn på tekniske krav og bruksrettigheter. Experimental Er småfly som flys med privatflysertifikat og som må godkjennes av luftfartsverket. Det er ca. 50 luftdyktige experimentals i Norge. De er gjerne tyngre og større enn mikroflyene og kan likne vanlige fly både i utseende og egenskaper. Mange experimental fly er utviklet for å rendyrke bestemte egenskaper. Mange er imponerende med hensyn på ytelser. Med relativt små motorer er enkelte istand til å oppnå hastigheter på opptil 5-600 km/t. Andre er utviklet for akrobatikkflyging, kortbane-operasjoner, langdistanseflyging eller seilflyging. De fleste experimental fly vil koste omtrent det samme som en 25-30 fots plastbåt. Luftfartsverket krever at over 51% av flyet bygges av eieren og at en godkjent kontrollant overvåker hele byggingen. Sluttkontroll gjøres av luftfartsverket og sertifisert flyverksted. Organisasjonen Experimental Aircraft Association EAA samler disse byggerne. EAA i Norge assisterer sertifisering og organiserer tekniske seminarer og flytreff. Lokal representant er Reidar Berntsen Mikrofly Er små lette fly som flys med mikroflysertifikat og som må godkjennes av Norsk Aero Klubb (NAK). Det er over 200 luftdyktige mikrofly i Norge. Mange nye mikrofly har utseende og egenskaper som likner småfly. For de enklere typene er fortsatt totakts motoren dominerende. På de nyere modellene er motorene firetakt flymotorer. Det at de nyere mikroflyene har ordentlige flymotorer, pålitelighet og egenskaper som tidligere bare experimental og vanlige småfly kunne vise til har øket interessen for mikrofly. Kostnadene for et byggesett kan være like høye som experimental men sertifisering og formaliteter er betydelig enklere. Vedlikeholdet er eierens ansvar og flyet skal vises fram til besikting for en NAK-besiktigelsesmann en gang i året. Flyet har restriksjoner på maksimal vekt, minimum vingeareal og maksimal steilehastighet. Dette sikrer at flyet er rimelig saktegående, i den grad 250 km/t kan kalles saktegående. Utdannelsen til mikroflysertifikatet dekker ca 40% av fagmengden og kostnadene sammenliknet med et privatflysertifikat. Mikroflygerne er organisert gjennom Norsk Aero Klubb og den lokale klubben heter Nordre Vestfold Mikrofly Klubb. Kontaktperson er Per Halvor Rønningen tlf. 33 06 03 76. Bildene viser RANS S-6 mikrofly som er velprøvde og vanlige tosetere for tur og skoling, cruiser med ca. 170 km/t Bildene viser et BanBi mikrofly som er siste generasjons tosetere for turflyging, cruiser med ca. 200 km/t. Flyet er drevet av en firesylindret firetakter 80 hestekrefters Rotax 912 motor som bruker 8 liter/timen med vanlig blyfri bilbensin. Byggematriale er glassfiber og karbonfiber. Det er bygd ca. 200 maskiner av typen og alle er bygd fra prefabrikerte byggesett. Sikkerhet Både experimental og mikrofly har statistisk sett noe dårligere havarifrekvens enn vanlig kategori småfly som for eksempel Cessna og Piper typer. Spesielle flyegenskaper i kombinasjon med operasjoner fra jorder og feltflyplasser setter store krav til dømmekraft hos pilotene. Teknisk pålitelighet er blitt betydelig bedre, men er fortsatt ikke så god som på velprøvde småfly som er innom flyverksteder med jevne intervaller. Ballistic Recovery System (BRS) er idag installert på mange lette fritidsfly. Piloten kan ta ned hele flymaskinen i en eneste stor fallskjerm. Fallskjermpakningen blir skutt ut gjennom flyskroget av en TNT ladning og piloten blir sittende i flyet under nedstigningen. Størrelsen på skjermen er dimensjonert for å bære opptil 500 kg. Tiden fra piloten trekker i utløserhåndtaket til full bremsekraft er oppnådd er meget kort. Dette er et system som til idag har reddet mange menneskeliv og blitt vanlig sikkerhetsutstyr i lette småfly. Aktiviteter i Vestfold Aktivitetene i vestfold-området foregår mer spredt enn det folk kanskje er klar over. Experimental fly er mer avhengig av opparbeide flyplasser og opererer fra Jarlsberg, Torp, Fritzøe og Hokksund. Mikroflyene er ikke avhengig av mer enn 200 meter gressbane og de fleste er stasjonert på private gressbaner spredt over hele fylket. I områdene Våle, Hof og Svarstad er det tilsammen over 10 private flystriper med varierende fasiliteter. Det blir organisert treff, turer og sosiale aktiviteter innen flymiljøet. Sjarmen er i stor utstrekning å være kaptein på selvbygd skute og fly på tur til kompiser og likesinnede og oppleve andre selvbygde maskiner. Formasjoner på 3-4 fly på tur er ganske vanlig. Bensinforbruket på disse maskinene ligger mellom 10 og 20 liter blyfri i timen. De fleste av maskinene greier å fly med betydelig mindre bensinforbruk enn det en privatbil ville ha forbrukt på samme strekket. Miljømessig vil dette stille seg i samme klasse som småbåter med motor på 40-80 hk. Hvem er det som bygger ? De som har bygd sitt eget fly har gjerne startet med stor flyinteresse men begrensede økonomiske ressurser. Å bygge et fly ut fra et byggesett kan være eneste måte for folk med "vanlig" økonomi å greie å anskaffe et fritidsfly på. Byggesettene har blitt veldig gode de siste årene. Spesielt på mikrofly har dette utviklet seg. Tegninger og manualer er blitt meget gode, delene er i høy grad prefabrikerte og designene har blitt enkle og robuste. Skal du bygge et fly krever det selvsagt en viss teknisk innsikt, utholdenhet og vilje. Vanskelighetsgraden på byggesettene varierer og erfaring fra modellfly eller teknisk hobby er en stor fordel. Mange store skala modellfly er faktisk mer krevende å bygge og trimme enn moderne mikrofly. Det å arbeide på en strukturert og oversiktllig måte er en forutsening. Det du ikke kan, og det er som regel endel, skal du lære underveis. Også kontorrotter har lagd nydelige flymaskiner, mest fordi de har hatt vett til å spørre og undersøke underveis. Det å ha de samme flytypene gående på Jarlsberg og omegn er en stor fordel. Da er fasiten ikke langt unna. Å besøke andre byggere gir mange nyttige tips og er både sosialt og interresangt. Midtsommer Night-Flight med selvbygde fly Jomfrutur med selvbygd mikrofly Bygging av RANS S-5 Bygging av RANS S-6 Bygging av RANS S-9 Bygging av RANS S-12 Forhandler av RANS i Norge Produsent av RANS i USA

Jarlsberg Fritidssenter BA er en ideell organisasjon som koordinerer luftsportsaktivitetene på Jarlsberg Flyplass.
Jarlsberg har status som "flyplass til ikke almenn bruk" og drives på dugnad av luftsportsklubbene på plassen.
Jarlsberg Fritidssenter BA, POB 2200 Terminalen, 3103 Tønsberg