| Frankrike har en lang og innholdsrik luftfarts historie og på Museumet for fly og romfart på Le Borguet utenfor Paris fins det utstilt alt fra de første pinne-flyene til Concorde og atomraketter. |
|
|
|
| Denne lette modellen er lagd av bambus, seilduk og pianotråd. Motoren er en saktegående vannkjølt tosylindret boksermotor som driver en diger treproprell. Kjølingen besørges av en slags radiator under vingen lagd av mange paralelle kobberrør. Enhver likhet med tidlige mikrofly er helt tilfeldig. |
|
|
|
| Antonette var et av de første flyene med litt brukbare flyegenskaper. Styre-kontrollene er fortsatt temmelig merkelige med to ratt istedet for siderorspedaler og stikke. Vingene er store med stor krumming på vingeprofilet, noe som trengtes for å løfte den tunge motoren. Motoren er lagd av stål og kobber, en gedigen V-8 vannkjølt greie som ser mer ut til å høre hjemme på en fiskeskøyte. Mangel på dihedral og relativt små haleflater må ha gjort maskinen relativt vinglete. På bildet til høyre ser man franskmennenes første forsøk på å lage et sjøfly. Ekvipasjen var visstnok flybar med sin 50 hestekrefters motor, men canard-høyderorskontroll osv. ga som på de tidlige Wright-modellene uhyre lite stabilitet i pitch-planet. Piloten måtte hele tiden gjete pitch fordi flyet vil alle andre steder enn rett fram. Så gikk de ofte på trynet med denne modellen også. Flyet fløy så seint at som oftest betydde havari at piloten måtte klippes ut av en haug med rør, duk og wire og var etter et par stive konjakker i full sving igjen. |
|
|
|
| Det var franskmennene som introduserte aerobatics. En stor modifisert Bleriot ble fløyet aerobatics av en flyger som het Pegoud. Han fløy øvelser som loop, roll, spinn og avarter av chandeller og "fallende løv". Flyet til Pegoud var i likhet med fly fra denne epoken ikke spesielt stabilt i pitch planet, riktignok ikke så ustabil som den orginale haletunge Bleriot'en. Sideroret var underdimensjonert etter den tids standard, så flyet var nok en opplevelse å få ut av et spinn. På de gamle filmene ser man Pegoud fly aerobatics i svært lav høyde med det relativt store og tunge flyet sitt. Pegoud slo seg tilslutt ihjel, men både militære og sivile flygere hadde oppdaget aerobatics som en måte å markedsføre flyging på. Franskmennene har fra flygingens barndom og fram til idag vært ledende på både å bygge fly for aerobatics og å trene flygere til dette. Idag har de franske CAP-flyene omdømme for å være noen av verdens beste acro-fly jamngode med både Extra og Sukohoi. Fra den utbredte toseteren CAP-10 og opp til den siste CAP-232. På museet er det utstilt enseteren CAP-23 som var en forløper til de potente enseters CAP-232 flyene med over 300 hestekrefter i unlimited category. |
|
|
|
| Under første verdenskrig ble konseptet luftkrig introdusert ved at de første skrøpelige flyene ble brukt som observarsjonsplatform for feltartilleri. Flyet til venstre var det første som skjøt ned et annet fly i lufta. Flyet var på artilleri-observasjon når det møtte et tysk fly ute på samme ærend. Observatøren trakk sitt håndvåpen og skjøt på piloten i det andre flyet. Flere skudd fulgte og franskmennene fulgte etter det tyske flyet når det satte kurs hjemover. Inne over de tyske linjene tippet det tyske flyet over og spant i bakken. Dette var verdens første luftkamp. Det midterste flyet er en Nieuport jager som var operativ mot slutten av krigen. Flyet var svært manøvrerbart, hadde to maskingevær som skjøt synkronisert igjennom propellen og var et vellykket design. Franskmannen Charles Nungesser ble alliert toppscorer med denne flytypen. Bildet til høyre viser et annet fransk jagerfly fra den første verdenskrigen. Som de fleste andre fly fra denne epoken var sideroret underdimensjonert fordi man trodde at dette ga økt manøvrerbarhet. I virkeligheten ga det ustabilitet i yaw-planet, sårbarhet for propellens gyro-krefter, vanskelig bakke-handling og livsfarlige spinn-egenskaper. |
|
|
|
| Etter den andre verdenskrig ville ikke franskmennene være avhengige av amerikanerne eller noen andre stater og bygde sine egne jetjagere. Siden Frankrike var atom-makt under den kalde krigen var det av største viktighet at man greide å lage jetfly som kunne fly fra det meste og levere sine atomvåpen. De første franske jetmotorene var inspirert av den engelske Goblin motoren med sentrifugal-kompressor og relativt enkel design. Aksellerasjonen var mildt sagt beskjeden og skyvekraften var under et tonn. Med introduksjon av de kraftige turbofan Snecma jetmotorene på 50-tallet hadde franskmennene jetmotorer som var likeverdige med amerikanernes Pratt & Whitney J-57 og tilsvarende. For å utnytte disse uhyrene av noen jetmotorer kom de franske ingeniørene opp med noen mildt sagt oppsiktsvekkende konstruksjoner. Maskinen til høyre var egentlig bygd rundt en motor og piloten satt foran i senter av motoren omgitt av plexiglass. Uhyret kom opp i over 2 ganger lydens hastighet men hadde ikke mer manøvrerbarhet enn en kanonkule... |
|
|
|
| Med Mirage serien ble det produsert jetfly som var praktisk anvendbare. Flyene hadde ytelser på høyde med det beste av amerikanske og russiske fly og ble også en viktig eksportartikkel. På museet var det utstilt en Mirage som hadde overflate av plexiglass for at man skulle se flyets innvendige komponenter. Lys-markeringer slukket og tente for å markere de områdene som ble beskrevet. |
|
|
|
| Prototypen til Concorde står på museet. Man kan gå inn i flyet og det er også utstilt en modell med transparente plexiglass paneler for å avdekke Concorden's innvendige komponenter. Flyet er relativt stort og står høyt på sine tilsynelatende spinkle bein. Inne i kabinen er det trangere enn passasjerfly flest. Concord er verdens eneste passasjerfly som kan fly med 2 ganger lydens hastighet og har vært operativ uten uhell fra 70-tallet og fram til idag. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom England og Frankrike. Teknisk var prosjektet en formidabel triumf, men økonomisk var det et tapsprosjekt inntil de siste årene. Først de siste 10 årene har Concorde tjent penger for Air France og British Airways. |
|
Fransk militær flyindustri har utviklet denne økonomi-modellen til eksport til land med stadige kutt i forsvarsbudsjettet. Modellen er billig i innkjøp, har lave driftskostnader og holder lønnsutgiftene til piloter nede. |